Iconostasis
Screen separating the nave from the sanctuary in Eastern Orthodox churches
In Eastern Christianity, an iconostasis (Greek: εἰκονοστάσιον) is a wall of icons and religious paintings, separating the nave from the sanctuary in a church.[1]Iconostasis also refers to a portable icon stand that can be placed anywhere within a church. The iconostasis evolved from the Byzantinetemplon, a process complete by the 15th century.
A direct comparison for the function of the main iconostasis can be made to the layout of the great Temple in Jerusalem. That Temple was designed with three parts. The holiest and inner-most portion was that where the Ark of the Covenant was kept. This portion, the Holy of Holies, was separated from the second larger part of the building's interior by a curtain, the "veil of the temple". Only the High Priest was allowed to enter the Holy of Holies. The third part was the entrance court.
This architectural tradition for the two main parts can be seen carried forward in Christian churches and is still most demonstratively present in Eastern Orthodox churches where the iconostasis divides the altar, the Holy of Holies where the Euch
Besök i ortodoxa kyrkan - 5 kännetecken
Kortfattad genomgång ( min) där religionskunskapsläraren Evald Hemström besöker en ortodox kyrka. Du får här lära dig fem kännetecken om hur du känner igen från en ortodox kyrka. Du kommer att få se och höra en enkel förklaring till vad begrepp som lökkuppol, ortodoxt kors, ikon, ikonostas, oljelampa, bivaxljus och rökelsekar betyder. Du kommer även få se kyrkosalen och få en förklaring varför man står upp under gudstjänsten i den ortodoxa kyrkan.
Senast uppdaterad: 11 september
Spara som favorit
Publicerad: 11 september
ANNONS
Liknande filmer och poddradio
Liknande artiklar
ANNONS
ANNONS
Ämneskategorier
Relaterade taggar
Liknande Podcasts
Veggen har tre porter som åpnes på bestemte tider i gudstjenesten: på visse punkter i liturgien trer diakonen eller presten frem foran den med evangelieboken, nattverdelementene eller med røkelseskar. Selve transformasjonen av nattverdselementene skjer hovedsakelig ved alteret plassert innenfor den midtre porten. Denne åpnes og lukkes på bestemte tidspunkter. Koret er plassert utenfor ikonostasen. I de østlig ortodokse kirkene mottar legfolk sakramentet foran dens midtport, som kalles kongeporten. I de orientalsk ortodokse kirkene, som for eksempel Den koptisk-ortodokse kirke, mottar menn sakramentet i rommet innenfor den venstre porten og kvinner i rommet innenfor den høyre.
Ikonostas har sin opprinnelse i den typen søylerekke med en tverrbjelke eller åpne arkaderekker som vi finner i mange kirker fra slutten av oldtiden. I østkirkene oppstod så en virkelig skillevegg ved at mellomrommet mellom søylene ble fylt, antakelig på tallet. Med tiden ble veggen utsmykket med helliggjorte bilder, det vil si ikoner, derav navnet ikonostasis. Billedutsmykningen følger bestemte regler, med bestemt foreskreven plass for Kristus, Johannes døperen, Maria, apostler og profeter.
Vad är ikonostasen i den ortodoxa kyrkan?
När du går in i någon ortodox kyrka kan du i förgrunden genast se det heliga av heliga - altaren, som är himlens rike. I altaret är dess huvudsakliga helgedom - ett inbjudet bord, kallat tronen, på vilket prästen utför sitt största sakrament, när omvandlingen av bröd till kött och vin i Kristi blod äger rum.
Vad är ikonostasen?
Altaren är skild från resten av templet genom en ikonostas. Förstå frågan om vad en ikonostas är, det bör noteras att det är en särskild separationspartition med ikoner placerade på den med heliga ansikten. Ikonostasen, som den var, förbinder den himmelska världen med den jordiska världen. Om altaret är en bergig värld, är ikonostasen en jordisk värld.
Den rysk-ortodoxa ikonostasen innehåller fem höga led. Den allra första raden kallas praeteque, den är den översta, den avbildar förfäderna i den Heliga Kyrkan från den första mannen Adam till Gamla testamentet profeten Moses. Bilden av "Old Testament Trinity" ligger alltid i mitten av serien.
Och den andra raden har namnet på den profetiska. Därför är profeterna porträtterade, som tillkännagav Jungfruen och Jesu Kristi födelse. I mit
Ikonostas, (af gr. eikon 'billede' og stasis 'ståen, stilling'), den billedvæg (ikonvæg), der deler en ortodoks kirke i en hellig del, hvor kun gejstligheden må opholde sig, og en profan del for menigheden. Oprindelsen er det såkaldte templon, en slags korskranke af marmorplader med relieffer og tre døråbninger flankeret af søjler, mellem hvilke der hang gardiner. I slutningen af tallet satte man ikoner ind mellem templons vægge. Fra denne periode kendes billedvægge dækket med sølv såvel som med emalje, fx i Pala d'Oro, Venedig. Ikonerne i disse billedvægge kan som motiver have Kristus som ypperstepræst, Jomfru Maria, ærkeenglen Mikael, Johannes Døber, andre helgener eller kirkeårets hovedfester: bebudelsen, forklarelsen på bjerget, korsfæstelsen, pinsen, Marias død osv. Fra tallet kendes kunstfærdigt udskårne træikonostaser, og de blev ret hurtigt enerådende på Balkan og i Rusland.
- Skrevet af:
- Artiklen indeholder tekst fra:
- Senest ændret:
- , se alle ændringer
Vil du citere denne artikel? Kopier denne tekst og indsæt den i din litteraturliste: Gravgaard, Anne-Mette; Den Store Danske: ikonostas i Lex på Hentet fra